ormeyngel
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
yngel av (giftige) ormer
2
overført, mest som skjellsord om mennesker
foraktelig, avskyelig avkom
; avkom av det onde
| jf. yngel
SITATER
-
Johannes «Døperen», den store botspredikant … kalte fariseerne og de skriftlærde for «ormeyngel»(Samtiden 1930/658 Anton Fridrichsen)
-
ormeyngel, brølte han: avgrunnens og dypets barn!