Det Norske Akademis Ordbok

ormereir

ormereir 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
oppholdssted, utklekningssted, rede for (hugg)orm
; ormebol
; ormerede
 | jf. reir
SITAT
  • pindsvinet er som bekjent glupsk når det gjelder ormereir og ormunger
     (Sarpen 23.07.1935/6)
2 
overført eller i sammenlignende uttrykk
 tilholdssted for (stridbart) utskudd, pakk
; ormerede
 | jf. reir
SITAT
  • [avisene forteller om] atomstrid, EEC, Cuba, Portugal. Hets i alle vindretninger. Et virvar av tillit og mistillit. Et ormereir som stinket av giftig hat
     (Svend Rønning Taperens bord 29 1977)