orlov
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`rlåv]
ETYMOLOGI
av norrønt orlof 'tillatelse, reisetillatelse', fra middelnedertysk ōrlof (jf. tysk Urlaub 'ferie'); annet ledd beslektet med lov
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
fritak for en viss tid fra tjeneste (særlig fra militærtjeneste)
; permisjon
SITATER
-
vi kommer for at bede eder om orlov
-
vi har daarlig raad til at la en mand som Erlend faa orlov til at sitte hjemme
-
overførthos vaarens fe han orlov tog| avskjed for kortere tid