Det Norske Akademis Ordbok

orlogger

orlogger 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; orloggeren, orloggere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orloggeren
ubestemt form flertall
orloggere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`rlågər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
eldre dansk form orlogger, orloger, fra nederlandsk oorloger eller middelnedertysk orlogere, brunnbetydning 'kriger', til henholdsvis nederlandsk oorlog, middelnedertysk orloch; se orlog; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 orlogsskip
; krigsskip
SITATER
  • en stor orlogger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 485)
  • overført
     
    det bedste … var, om denne gamle tunge orlogger satte nye seil til for at gjøre følge til den politiske lyksaligheds verden
     (Gerhard Gran Norsk aandsliv i hundrede aar II 123 1916)