orlog
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; orlogen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orlogen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`rlåg]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk orloch (genitiv orloges), nederlandsk oorlog 'krig'
BETYDNING OG BRUK
sjømilitærvesen
militærtjeneste til sjøs
SITAT
-
kongen … havde let for at trække krigsstyrke til sig fra landets indre og at sætte tilsjøs i orlog(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 344)
UTTRYKK
til orlogs
under militærtjeneste til sjøs
; om bord på krigsfartøy
-
det kommando-ord ifra admiralens bord, som til orlogs Francis kalder(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 269)
-
jf.fra orlogs hendes mand … neppe meer til Cowes kom
-
Elis Henriksen hed en mand, som hadde faret flere aar til orlogs og senere seilet verden rundt(Samtiden 1905/540 Tryggve Andersen)