orkestrion
substantiv
BØYNINGet; orkestrionet, orkestrioner 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
orkestrionet
ubestemt form flertall
orkestrioner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årke´striån]
BETYDNING OG BRUK
en type (større) mekanisk musikkinstrument som kan lyde
som et orkester
SITAT
-
en hest travet inne i manesjen og drog karusellen rundt, mens et veldig orkestrion spilte flotte Straussvalser