Det Norske Akademis Ordbok

ork

Likt stavede oppslagsord
ork 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; orken, orker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orken
ubestemt form flertall
orker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk orc, muligens fra italiensk orco 'menneskeetende kjempe', og med mulig forbindelse til gammelengelsk orc 'demon'; betegnelsen særlig kjent fra fantasy-romanen The Lord of the Rings (1954–55) av den britiske forfatteren J.R.R. Tolkien (1892–1973)
BETYDNING OG BRUK
1 
i J.R.R. Tolkiens fantasy-univers Midgard (eller lignende universer)
 troll-lignende, ondsinnet skapning som står i destruksjonens og ondskapens tjeneste
SITATER
  • du [styrer] en figur som kan skyte eller bruke magi på orkene som prøver å invadere deg
     (Aslak Maurstad Den store boka om gaming 263 2024)
  • orkene var deformerte og grusomme, og de utstøtte dyriske, hvesende lyder
     (Marte Roa Syvertsen Menneskehjernen 153 2021)
2 
overført
 person som i fremtoning eller adferd minner om eller blir sammenlignet med orker (på grunn av gjennomgående ufyselighet, ondskap, fiendskap)
SITATER
  • hun er en ork! Jenny gliser. – Et ork? – Nei en «ork» – en stygg, liten ond og irriterende skapning
     (Aftenposten 15.12.2002)
  • «Der kommer orkene!» ropte de. Så hørtes skuddene i lynraske, uavbrutte rekker. «Skyt! Ta dem! Mei dem ned!»
     (Åsne Seierstad Ufred 102 2025)