orienterer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; orientereren, orienterere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orientereren
ubestemt form flertall
orienterere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åriente:´rər]
BETYDNING OG BRUK
idrett
SITATER
-
sin fysiske trening har Ola særlig holdt ved like som orienterer og skiløper(Østlandets Blad 1971/147/2/1)
-
i slutten av forrige uke sprang de to lokale orientererne verdenscup i Sveits(Drammens Tidende 06.10.2015/34)