orge
verb
MODERAT BOKMÅLorget, orget, orging 
preteritum
orget
perfektum partisipp
orget
verbalsubstantiv
orging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`rgə]
ETYMOLOGI
forkortet form av tysk organisieren 'fremskaffe på tvilsom måte'; jf. organisere; først brukt under annen verdenskrig
blant norske fanger i tyske fengsler
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
stjele
; rappe
; kvarte
SITATER
-
[stortingsmann Neri Valen] ble … satt i travkolonnen [på Grini] i to måneder for å ha «orget» to poteter(Aftenposten 1946/563/8/6)
-
lær og skinn orget fra tyskerne
-
skuelystne [trakk] ned til kaiområdet for å se på, og kanskje også i håp om en sjanse til å orge et eller annet dersom noe av lasten skulle bli utsatt for en arbeidsulykke(Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
2
muntlig
skaffe seg
; ordne med
; fikse
SITATER
-
noe av inventaret får [blårussen] fra skolen, mens de skal «orge» resten på byen(Sunnmørsposten 1968/273/10/4)
-
elegantbøyde bakhunbord som jeg hadde orget på sagen
-
forresten er det det letteste i verden, å orge heimbrent, mener jeg