Det Norske Akademis Ordbok

organdur

organdur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd etter norrønt organ, via latin organum 'orgel', fra gresk organon 'redskap'; se orgel; samme ord som organ
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 dur fra orgel
SITAT
  • organdur, fløiter og bumber og strengeleker laat
     (Sigrid Undset Korset 467 1922)
     | jf. bumbe