bumbe substantiv BØYNINGen; bumben, bumber genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall bumben ubestemt form flertall bumber UTTALE[bo`mbə] ETYMOLOGI etter norrønt bumba; samme ord som bomme BETYDNING OG BRUK arkaiserende, om middelalderforhold tromme SITAT fløiter og bumber og strengeleker laat (Sigrid Undset Korset 467 1922)
