ordtøke
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; ordtøket, ordtøker 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ordtøket
ubestemt form flertall
ordtøker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:`rtøkə]
ETYMOLOGI
av norrønt orðtøki
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller arkaiserende
SITATER
-
altid hadde han ført saa mange ordtøk i munden
-
de forsto nå at ordtøket om dum som en gås, det var laget av folk som ikke kjente denne slags fugler