ordonnans
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ordonnansen, ordonnanser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ordonnansen
ubestemt form flertall
ordonnanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[år-dona´ŋs], [år-dona´ns]
ETYMOLOGI
fra fransk ordonnance 'forordning', avledet av ordonner 'forordne, beordre, ordne', av latin ordinare 'ordne, utnevne'
BETYDNING OG BRUK
1
historie, især om utenlandske forhold
kongelig bud eller forordning
SITAT
-
en kongelig ordonance af 13de november 1776 til stiftsbefalingsmanden i Agershuus stift
2
militærvesen
militærperson som overbringer ordrer og meldinger
SITATER
-
kommandanten og hans følgesvend [fikk] hentet et par ordonancer til hest(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 558)
-
[kongen skriker] en ordre til nærmeste ordonnans(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
-
studenten Ellen Schjoldager jobbet som ordonnans og kurer for en av lederne i Edderkoppen, en av Milorgs flyktningorganisasjoner(Mari Jonassen Norske kvinner i krig 421 2020)