Det Norske Akademis Ordbok

ordgyter

ordgyter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av gyte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
en som bruker mengder av overflødige ord
; snakkesalig person
 | jf. pratmaker
EKSEMPEL
  • en ordgyter av de sjeldne
SITATER
  • Vilfred var visstnok ikke noen ordgyder
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 91 1931)
  • [la oss] trekke ut i virkeligheten og sette kjøtt og blod på saken, og ikke som en annen ordgyter tråkke vannet
     (Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)