ordgjekk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd gjekk
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
drive ordgjekk med
holde (noen) for narr ved å vri og vende på ord
| jf. drive gjekk med
-
faren drev ordgjekk med den lille gutten ved middagsbordet, så gutten skrek …: «Men jeg sa ikke onke Petter. … Jeg sa onkel Petter! …»