Det Norske Akademis Ordbok

ordensmann

ordensmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
tilhenger av den bestående samfunnsorden
SITAT
2 
mann med ordenssans
 | jf. ordensmenneske
SITAT
  • [NN] var en ordensmann i pengeaffærer
     (Morgenbladet 1931/367/1/3)
3 
skolevesen
 ordenselev
SITATER
  • kanskje ordensmannen vil være så snill å samle opp bøkene?
     (Jens Bjørneboe Blåmann 72 1959)
  • [jeg] tilbød meg å være ordensmann selv om det ikke var min tur
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
4 
sjelden
 mann som er dekorert med en orden
SITAT
  • idag De skal, som ordensmand, gå stolt med korset midt på brystet
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 204)