Det Norske Akademis Ordbok

ordensmakt

ordensmakt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd orden
BETYDNING OG BRUK
politikk, litterært, især i bestemt form
 makt, institusjon som håndhever offentlig eller åndelig orden, i Norge især om politiet
EKSEMPLER
  • ordensmakten var raskt på pletten
  • han fikk et ublidt møte med ordensmakten
SITATER
  • [han] var aldrig i kollision med ordensmagten
     (Fredriksstad Tilskuer 27.01.1877/3/3)
  • de holder til på Bryggen, med egne lover og egen ordensmakt (Hanseatene)
     (Dag Solstad Roman 1987 159 1987)
  • rett foran nesen på ordensmakten
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 155 1999)
  • tallene er Guds ordensmakt i den skapte verden og hans Hellige Ånd
     (Trond Berg Eriksen Augustin 96 2000)