Det Norske Akademis Ordbok

oppvigle

oppvigle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoppviglet, oppgivlet, oppvigling
preteritum
oppviglet
perfektum partisipp
oppgivlet
verbalsubstantiv
oppvigling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk aufwiegeln; jf. vigle
BETYDNING OG BRUK
1 
egge til opprør
SITATER
  • han opviglede … masserne – som det hed
     (Alexander L. Kielland Fortuna 53 1884)
  • om kveldene holdt Lenin sine oppviglende, revolusjonære taler
     (Nina Arkina Lenin og hans kvinne 7 1972)
  • han gjorde forsøk på å oppvigle fangene mot vaktmannskapene
     (Kjell Fjørtoft Oppgjøret som ikke tok slutt 177 1997)
2 
sjelden
 (forsøke å) forlede
SITAT
  • denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder
     (Apg 18,13; 2011: overtaler)