Det Norske Akademis Ordbok

opptrekker

opptrekker 
substantiv
BØYNINGen; opptrekkeren, opptrekkere
ETYMOLOGI
avledet av opptrekke eller trekke opp med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
redskap til å trekke opp noe (især kork) med
 | jf. flaskeåpner
SITAT
  • han kikket i skuffen etter opptrekkeren
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene 291 2005)
2 
person som driver opptrekkeri
SITAT
  • ti kroner [for en liten tjeneste]? Nei, vi er ikke opptrekkere
     (Arthur Omre Smuglere 33 1935)
3 
idrett
 spurtopptrekker
SITAT
  • [syklisten] Thor [Hushovd] er blitt oppfordret til å gå i brudd, og ble brukt som opptrekker for Christophe Moreau og Stuart O’Grady
     (fvn.no (Fædrelandsvennen) 11.07.2002)