Det Norske Akademis Ordbok

oppstyr

oppstyr 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; oppstyret
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
oppstyret
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd styr
BETYDNING OG BRUK
(unødvendig) bråk og uro
; ståhei
 | jf. oppstuss
EKSEMPLER
  • gjøre, vekke oppstyr
  • det ble oppstyr i forbindelse med forbigåelsen
SITATER
  • er det da værdt at gøre al den opstyr og alle disse her ophævelser for noget, som er en ganske ligefrem sag?
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 115 1899)
  • uden opstyr og uden stads … vilde vi i et jevnt kalas takke vor «gamle gransker»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 85)
  • et kvindfolk faldt i uvit, og maatte hjælpes. Det blev litt opstyr
     (Peter Egge Hansine Solstad 77 1925)
  • taarer og omfavnelser og stort opstyr
     (Knut Hamsun Landstrykere II 312 1927)
  • du verden som de kjaser og maser. [Dette er] ikke noe å lage sånt oppstyr for
     (Knut Faldbakken Bad boy 54 1988)