oppstuss
substantiv
ETYMOLOGI
til foreldet (og eldre dansk) oppstudsig 'opprørsk, oppsetsig', etter middelnedertysk upstutzig, grunnbetydning 'som støter, slår imot'; annet ledd jf. også stuss
BETYDNING OG BRUK
nå mest i faste uttrykk
hektisk, travel uro
; oppstyr
SITAT
-
opstuss med gjæstebud og sang
UTTRYKK
vekke oppstuss
skape uro
-
besvimelsen vakte stort opstuss(Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1933/20/3/7)
gjøre oppstuss
gjøre vesen av
; gjøre oppstyr om
-
alt det der, som folk nu engang gjør mest opstuds av i livet