Det Norske Akademis Ordbok

oppstykke

oppstykke 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd stykke
BETYDNING OG BRUK
dele i flere stykker, avdelinger
; stykke opp
EKSEMPEL
  • firmaet ble oppstykket da arven skulle skiftes
SITATER
  • landskabet [ble] opstykket i en række isolerede heldkomplekser
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 229 1903)
  • den taabelige paastand at frenologene vil opstykke sjælen
     (H.A. Tandberg Moderne frenologi 8 1914)
     | inndele sjelen i bestemte deler
  • brukene blir opstykket
     (Sigrid Undset Husfrue 207 1921)
  • arven blir svært opstykket
     (Sigrid Undset Husfrue 260 1921)
  • den sterke oppstykkingen av veibevilgningene gjør det vanskelig for de sentrale myndigheter å holde oversikten
     (Arbeiderbladet 20.03.1959/13)
i adjektivisk perfektum partisipp
 
oppstykket
 (altfor) oppdelt
; usammenhengende
EKSEMPEL
  • stadige tempoforandringer får fremføringen til å virke oppstykket
SITATER
  • dette gir verket en sterkt opstykket karakter
     (Nationen 1931/55/3/3)
  • oppstykket rot og uvillighet
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 87 1988)