oppstykke
verb
ETYMOLOGI
annet ledd stykke
BETYDNING OG BRUK
1
dele i flere stykker, avdelinger
; stykke opp
EKSEMPEL
-
firmaet ble oppstykket da arven skulle skiftes
SITATER
-
landskabet [ble] opstykket i en række isolerede heldkomplekser
-
den taabelige paastand at frenologene vil opstykke sjælen| inndele sjelen i bestemte deler
-
brukene blir opstykket
-
arven blir svært opstykket
-
den sterke oppstykkingen av veibevilgningene gjør det vanskelig for de sentrale myndigheter å holde oversikten(Arbeiderbladet 20.03.1959/13)
2
i adjektivisk perfektum partisipp
oppstykket
(altfor) oppdelt
; usammenhengende
EKSEMPEL
-
stadige tempoforandringer får fremføringen til å virke oppstykket
SITATER
-
dette gir verket en sterkt opstykket karakter(Nationen 1931/55/3/3)
-
oppstykket rot og uvillighet