Det Norske Akademis Ordbok

oppkvikker

oppkvikker 
substantiv
BØYNINGen; oppkvikkeren, oppkvikkere
ETYMOLOGI
avledet av oppkvikke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 dram
EKSEMPEL
  • ta seg en oppkvikker
SITAT
  • overført
     
    morsom var han ikke, han var ingen «oppkvikker»
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 135 1946)
2 
upper
SITAT
  • tiåret etter supplerte han oppkvikkerne med store mengder beroligende midler for å hvile ut mellom konsertene
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 103 1998)