oppstadgogn
substantiv
UTTALE[å`pstagåŋn]
ETYMOLOGI
første ledd til norrønt uppstaða 'det å stå oppreist'; annet ledd av norrønt gǫgn, flertall av gagn 'redskap,
innretning, apparat'; se gagn
BETYDNING OG BRUK
veving
en type oppstadvev (opprettstående
vevstoltype) med to vertikale sidestøtter som bærer en øvre, horisontal
tøybom og lenes mot en vegg e.l., især brukt i eldre tid