oppspore verb FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK komme på spor etter ; lete etter og finne ; søke etter og oppdage | jf. spore opp EKSEMPLER oppspore en savnet person oppspore en pakke | jf. spore SITAT det har senere ikke lykkes eierne aa opspore [reinene], men de mener at de er stjaalet (Nationen 1929/6/5/6)
