Det Norske Akademis Ordbok

oppspill

oppspill 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
kortspill
 det å spille et kort med sikte på at makker skal kunne stikke et bestemt av motstandernes kort
ballspill
 pasning opp, frem til spiller i angrep eller på midtbanen
EKSEMPLER
  • laget har spesialisert seg på lange oppspill fra back til spiss
  • vi må våge oppspill på markert medspiller
SITATER
  • med overlegen teknikk og skøyteferdigheter, og fine oppspill gjennom midtsonen, gjorde ishockeylandslaget Franrike til statister
     (Aftenposten 21.01.1988/21)
  • han [er] en god hodespiller[,] en viktig egenskap i det systemet Norge spiller med en del lange oppspill
     (Bergens Tidende 14.01.1994/20)
overført
 idé, forslag ment som utgangspunkt for videre diskusjon
; innspill
; begynnelse
SITATER
  • de seks mill. kronene, som en har funnet frem til i en slunken bykasse, kan være et fint oppspill til å øke kollektivandelen i Bergen
     (bt.no (Bergens Tidende) 30.12.2002)
  • som oppspill til debatten på det kommende møtet, vil det presenteres studentundersøkelser som blant annet forteller om hvor det er blitt av studentene etter utdanningen
     (journalisten.no 29.10.2014)