Det Norske Akademis Ordbok

oppskyte

oppskyte 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også oppskytning
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i perfektum partisipp
 skyte opp
; skyte i været
EKSEMPEL
  • en oppskutt rakett
2 
mest i perfektum partisipp
 skyve, skubbe (kroppsdel) opp, i været
 | jf. skyte
EKSEMPEL
  • gå med oppskutte skuldre
SITAT
  • [en kattunge] med opskutt ryg, gik rundt om hans hals
     (Sigrid Undset Husfrue 160 1921)
3 
sjøfart
 kveile opp
; skyte opp
EKSEMPEL
  • oppskutt tauverk