Det Norske Akademis Ordbok

oppsigelse

oppsigelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppsigelsen, oppsigelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppsigelsen
ubestemt form flertall
oppsigelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpsi:´g(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppsige (eldre form av oppsi) og sige opp (eldre form av si opp), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å si(es) opp
SITATER
  • øjeblikkelig opsigelse [fra stilling som badelæge]
     (Henrik Ibsen En folkefiende 79 1882)
  • opsigelsen af bladet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 286)
  • trodde han at trusselen om oppsigelse hang over ham også her, og at det gjaldt å gjøre seg nyttig?
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)
2 
brev, dokument med erklæring om oppsigelse
SITATER
  • jeg har fået min opsigelse
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 108 1879)
  • om en ti minutter kommer jeg tilbake og legger en skriftlig oppsigelse på bordet
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
3 
især arbeidsliv
 oppsigelsesfrist
EKSEMPEL
  • én måneds gjensidig oppsigelse
SITATER
  • rentefoden er ikke meget tillokkende; fire procent på sex måneders opsigelse
     (Henrik Ibsen Gengangere 33 1881)
  • Jørn har én måneds oppsigelse i regnskapsfirmaet
     (Arild Dahl Forskjønnelsen LBK 1999)