Det Norske Akademis Ordbok

opprykkelse

opprykkelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; opprykkelsen, opprykkelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opprykkelsen
ubestemt form flertall
opprykkelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til opprykke, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 opprykking, det å brått bli fjernet
SITAT
  • for Saras vedkommende var [det] en hel oprykkelse ud af alle hendes indvoxede gamle forholde
     (Jonas Lie Gaa paa! 302 1882)