opprykke
verb
MODERAT BOKMÅLopprykking 
verbalsubstantiv
opprykking
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sjelden
rykke, rive opp
SITATER
-
en bregne lig oprykked ung Helge [eika] med rod
-
overførthan gjorde hvad han kunde for at oprykke af hendes gemyt hver en mindelse om morens simple ekstraktion