opprivende
adjektiv
ETYMOLOGI
presens partisipp av opprive
BETYDNING OG BRUK
som kan bringe noen ut av mental likevekt
; som gjør noen svært nervøs og urolig
; oppskakende
EKSEMPLER
-
en opprivende konflikt, skilsmisse
-
en opprivende nyhet, hendelse
SITATER
-
der er i [skuespillernes] dont noget uroligt og oprivende
-
de oprivende kampe som i mange aar har herjet vort fædreland
-
[det har] været en oprivende vaaketid
-
tåkeluren ulte opprivende fra skipet
-
jeg avskydde disse opprivende kranglene i mine fredelige stuer(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)