oppretting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; opprettingen, opprettinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opprettingen
ubestemt form flertall
opprettinger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å rette(s) ut, opprette(s)
| jf. biloppretting
SITATER
-
oppretting – lakkering. [NNs] billakkering(Østlandets Blad 1969/49/1/1)
-
klaven … har ikke bare overlevet opprettingen, men er til og med blitt brukbar
2
det å rette opp feil, skader e.l.
| jf. opprette
SITAT
-
de krav om oppretting og utjamning som Senterpartiet har reist gjennom mange år(Informasjon 1969/5/2/1)
3
SITAT
-
Hole sogneselskap tok initiativ til oppretting av husflidsskoler, også kalt sløydskoler