Det Norske Akademis Ordbok

oppramsing

oppramsing 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; oppramsingen, oppramsinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppramsingen
ubestemt form flertall
oppramsinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppramse eller ramse opp, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å ramse opp (noe)
SITATER
  • opramsning av alt det jeg hadde paa mig
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 191)
  • vi skulle lære oss å lese høyt, for det meste ble det en monoton oppramsing fra de som leste flytende og en uendelig hakking og stotring av de som nesten ikke kunne lese i det hele tatt
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • i stedet for å telle sauer, lå jeg og ramset opp hunderaser. Indre oppramsinger kan være av nevrotisk karakter, men de kan også føre til kunnskap
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 176 2022)
2 
rekke (av ord, setninger) som ramses opp
SITATER
  • [boken] er bare en opramsning av en rekke hårreisende foreteelser
     (A-magasinet 20.04.1929/8)
  • en oppramsing av alle [Franz Josephs] titler fyller nesten en bokside
     (Elsbeth Wessel Wien 286 1999)