oppmåke
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
1.1
frembringe (vei, bane, plass) ved å måke
EKSEMPEL
-
oppmåking av innkjørsel
SITATER
-
indgangene til gaardstunene var dybe, opmaagede hulveje
-
jeg kjørte ut fra den oppmåkte plassen foran butikken(Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
1.2
måke (noe) sammen i haug
SITATER
-
en, liden opmaaget sneskavl
-
veggene med oppmåket snø ble større og større