Det Norske Akademis Ordbok

oppløpen

oppløpen 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoppløpent, oppløpne
nøytrum
oppløpent
flertall
oppløpne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´pløp(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd opp; annet ledd perfektum partisipp av løpe
BETYDNING OG BRUK
1 
om person, særlig ungdom
 lang og ulenkelig
EKSEMPEL
  • en oppløpen jentunge
SITATER
  • en opløben pojk
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 56 1874)
  • han var saa blek og opløpen som discipel
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 13 1923)
  • han var en lang, oppløpen femtenåring
     (Jens Bjørneboe Blåmann 30 1959)
  • [han] holdt rundt den knoklete, oppløpne kroppen
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
2 
om opptreden, mening e.l.
 ungdommelig
; valpete
SITATER
  • [latinskolens halvvoksne gutter] slentrede efter i opløben kritik
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 316)
  • Tom skjønte at mange faktisk hadde med seg kontoret på stranda, at det lå en viss oppløpen tilfredsstillelse i å slange seg i sanden på Huk mens man drev sin forretning
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)