Det Norske Akademis Ordbok

opplesning

opplesning 
substantiv
VARIANTopplesing
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til lese opp, avledet med suffikset -ning; se lesning
BETYDNING OG BRUK
det å lese opp (noe)
SITATER
  • jeg har bestilt billetter til Wildenveys oplesning på Universitetet i aften
     (A-magasinet 12.01.1928/21 Øvre Richter Frich)
  • han [pleier] at holde endel oplæsninger for tusender av barn, som henrykkes ved at høre denne glade barneven
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 51 1924)
  • hun hadde hentet kassettspilleren sin og hørte på en opplesning
     (Hanne Ørstavik Tiden det tar 46 2000)