oppkutte
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
åpne ved å kutte
; kutte, skjære opp
; kutte i (små) biter
| jf. opp
SITATER
-
vi gikk forbi Hønefoss Brug og stablene med oppkuttet plank
-
jeg er helt alene, forbrent, oppkuttet i ansiktet(Johan Harstad Ambulanse LBK 2002)