Det Norske Akademis Ordbok

oppkjøper

oppkjøper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av oppkjøpe og kjøpe opp med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person (på vegne av en fabrikk e.l.) som kjøper opp varer for å selge dem igjen
SITATER
  • [en] af politiet vel bekjendt opkjøber
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 109)
  • agent og opkjøper av kunstsaker for kong Franz I av Frankrike
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 241 1927)
  • reparatøren var opkjøper av stjålne sykler
     (Dagbladet 1931/196/10/5)
  • i avisene står det om [tømmerhuggernes] store pengetap fordi tømmeret ikke vil nå oppkjøperne i tide
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)