Det Norske Akademis Ordbok

oppkastelse

oppkastelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppkastelsen, oppkastelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppkastelsen
ubestemt form flertall
oppkastelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppkaste, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å kaste opp
; brekning
 | jf. oppkast
SITATER
  • italieneren snakket noget om opkastelse og hodepine
     (Øvre Richter Frich Kondoren 88 1912)
  • hvillingen æter manet somme tider, saa den faar opkastelse av det
     (Gabriel Scott Kilden 29 1918)
2 
nå sjelden
 det å oppkaste(s)
EKSEMPEL
  • oppkastelse av en jordvoll
3 
foreldet
 det å oppkaste(s)