Det Norske Akademis Ordbok

oppkallelse

oppkallelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppkallelsen, oppkallelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppkallelsen
ubestemt form flertall
oppkallelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppkalle og kalle opp, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å oppkalle(s)
SITAT
  • skyldtes oppkallelsen [av datteren] storslagenhet eller at en tidligere husholderske ikke hadde stort hun skulle ha sagt?
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)