Det Norske Akademis Ordbok

opphopning

opphopning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; opphopningen, opphopninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opphopningen
ubestemt form flertall
opphopninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´phopniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til opphope og hope seg opp, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å hope seg opp
SITAT
  • den store ophopning av jord paa faa hænder
     (Peter Egge Lænken 32 1908)
2 
noe som har hopet seg opp
SITATER
  • opphopninger av ørevoks som tettet igjen øregangene
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 55 1999)
  • opphopninger av vissent løv
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)