Det Norske Akademis Ordbok

oppheve

oppheve 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk aufheben eller middelnedertysk upheven, grunnbetydning 'løfte opp'; jf. heve
BETYDNING OG BRUK
gjøre slutt på
; sette ut av kraft
; annullere
EKSEMPLER
  • oppheve en lov, et forbud, en dom
  • en base opphever virkningen av en syre
  • oppheve skillet mellom rett og galt
SITATER
  • [alt som] på generalforsamlingerne er vedtaget, forandret eller ophævet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 318)
  • dette indskrænkede territorium, som studenterkomedien ikke kan overskride uden at ophæve sit begreb
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 229)
     | uten å endres så den ikke lenger er studenterkomedie
  • kongen havde ophævet hendes ægteskab med en viss Nicolaj
     (Knut Hamsun Rosa 55 1908)
  • liv og død er utenfor mine tanker. Alt er ophævet
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 29)
  • der kan De bare se hvor det fører hen med å opheve forbudet
     (Peter Bendow Med egen inngang 6 1933)
  • forbundet … fikk klubben til å oppheve vedtaket
     (Dag Solstad Medaljens forside 242 1990)
  • [Eric Heiden] opphevet alle naturlover om sprintere og langdistanseløpere, eksplosivitet og utholdenhet, og vant alle fem distansene under OL
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • opphevingen av skillet mellom infinitiv og preteritumsform på hjelpeverbene
     (Tone Selboe Karen Blixen 8 1999)
  • ved halv-seks-tida opphevde [politiet] sperringene
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)