Det Norske Akademis Ordbok

opphavsmann

opphavsmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av opphav og mann
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har begynt noe, satt noe i verk, er den første årsaken (til noe)
SITATER
  • det, der gør et kunstværk til sin ophavsmands åndelige ejendom
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug VIII 1883)
     | fra forfatters fortale
  • [romanfiguren skal] realisere og forkynne sin ophavsmanns naturalistiske livssyn
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 14 1928)
  • opphavsmannen [til musikken] skulle helst være død eller i det minste glemt
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 109 1997)
  • der er ingen tvil om at den unge Elvis så seg som opphavsmann, selv uten rettigheter til noen låt
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 30 1998)
2 
person som er opphav til, som står bak noe uheldig eller forkastelig
SITATER
  • det var nok helst sønnen, som var ophavsmanden til det hele
     (Alexander L. Kielland Fortuna 302 1884)
  • myndighetene … blev meget opsatt på å få fatt i ophavsmannen til uniformsmisbruket
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 116 1935)