Det Norske Akademis Ordbok

opphør

opphør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; opphøret
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
opphøret
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til opphøre
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å opphøre
; stans
EKSEMPEL
  • på grunn av forretningens opphør realiseres varebeholdningen
SITATER
  • efter krigens ophør
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 299)
  • glæde, smerte, leg og alvor uden ophør glimted, spilled –
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 100)
  • jeg talte uden ophør
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 90 1917)
  • [borgerkrigen] ble brakt til opphør gjennom en politisk forsoningsprosess
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
  • angst for livets opphør og det store mørket
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)