oppgivelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppgivelsen, oppgivelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppgivelsen
ubestemt form flertall
oppgivelser
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å oppgi(s), gi(s) slipp på
EKSEMPEL
-
oppgivelse av et foretagende
SITATER
-
opgivelse af standpunktet
-
Englands oppgivelse av gullstandarden
-
oppgivelse av det skandinaviske demokratiprosjektet
2
nå sjelden
det å oppgi(s)
; angivelse
EKSEMPEL
-
oppgivelse av formue og inntekt
2.1
noe som er oppgitt, angitt
; opplysning
SITATER
-
[det viste seg] at opgivelsen var riktig nok(Tidens Tegn 1931/173/2/6)
-
i årevis hadde Rasmus snytt skatteligningen ved feilaktige opgivelser
3
det å være oppgitt
; oppgitthet
SITATER
-
han saa hendes opgivelse og smerte
-
alt var kaos og gråt og oppgivelse alle vegne