oppfyllelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppfyllelsen, oppfyllelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppfyllelsen
ubestemt form flertall
oppfyllelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´pfyl(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
det å oppfylles
EKSEMPEL
-
oppfyllelse av krav, forpliktelser
SITAT
-
oppfyllelsen av en så langvarig og sterk drøm(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
UTTRYKK
gå i oppfyllelse
[åpfy´l:(ə)lsə], [å´p:-]
virkeliggjøres
; finne sted slik som det var ønsket eller forutsagt
-
nu går mine spådomme i opfyldelse
-
hvis alt jeg hadde skrevet skulle gå i oppfyllelse, hva da?(Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)