Det Norske Akademis Ordbok

oppfordring

oppfordring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppfordringen, oppfordringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppfordringen
ubestemt form flertall
oppfordringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppfordre, avledet med suffikset -ing; jf. tysk Aufforderung
BETYDNING OG BRUK
1 
det å oppfordre(s)
; tilskyndende ord, utrop e.l.
; anmodning
EKSEMPLER
  • spille et musikkstykke på oppfordring fra publikum
  • etterkomme en oppfordring
SITATER
  • følge opfordringen
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 85)
  • på fru Halms opfordring sætter damerne sig om bordet
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 88 1873)
  • hun gikk til legen og fikk piller og oppfordringer om å trene mer
     (Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)
  • uten oppfordring begynte gutten å spise
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
2 
litterært
 grunn
SITAT
  • der var virkelig al opfordring for politiet til at skride ind
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 49 1877)
UTTRYKK
ha oppfordring til
ha grunn til
; føle seg kallet til
  • [jeg har] den højeste opfordring til at yde dig lov og pris
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 254 1873)