oppete - Det Norske Akademis ordbok

oppete

verb

FULL BOKMÅLSNORM

BETYDNING OG BRUK

foreldet, bortsett fra i perfektum partisipp

ete, spise opp

SITATER

han er bleven opædt af løver

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 226 1873)
[da han skulle] tage paa det ene madlæsset, saa var det opædt alt sammen

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 111 1879)

i adjektivisk perfektum partisipp

oppett

full av stikk e.l.

; oppspist

EKSEMPEL

SITAT

paa halsen var Bjarnes hud aldeles opætt av kjertelarr

(Sigrid Undset Husfrue 462 1921)

| hullete, ødelagt av kjertelarr