oppegårding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppegårdingen, oppegårdinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppegårdingen
ubestemt form flertall
oppegårdinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`p:əgåriŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Oppegård med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Oppegård i Akershus