oppdretteri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; oppdretteriet, oppdretterier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
oppdretteriet
ubestemt form flertall
oppdretterier
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å oppdrette, dvs. fø opp dyr for å nyttiggjøre seg
dem
; oppdrett
SITAT
-
en mand paa stavangerkanten, som driver med opdrætteri af rævunger(Romsdals Tidende 22.06.1910/1)
2
virksomhet som driver oppdrett av husdyr
; oppdrettsanlegg
SITATER
-
et opdrætteri for hunder og katter(A-magasinet 28.07.1927/8 Nina Arkina)
-
instituttet var et slags dyrehave eller opdretteri